FrittSkolevalg 2.0

I uke 12 var ti prosent av de ansatte i Buskerud fylkeskommune samla i to dager på Sundvolden hotel. Målet med konferansen var å begynne på et arbeid med å utvikle visjonen og målsystemer for Buskerud fylkeskommune. I en av øvelsene disse dagene skulle hver deltaker se for seg fylkeskommunen i 2017, og det var ett av fundamentene for en ny visjon.

Som alle de andre, spådde jeg i vei. Jeg spådde at skolen vil bli mer styrt av elevvalg. Elevene vil om noen år i større grad shoppe utdanning eller utdanningselementer der de finner det mest passende tilbudet. Altså noe i retning av Fritt Skolevalg 2.0. Mange av tilbudene vil finnes på nettet. Og kanskje elevene vil være tilknytta en skole, men bare fysisk være på skolen deler av arbeidsuka.

Altså ikke særlig original spådom. Men det vakte oppmerksomhet blant dem jeg la det fram for. Det virka som de hadde vanskelig for å se at skoleorganiseringa kan være annerledes enn den er nå. Spådommene var at vi var blitt bedre på det vi gjør nå. Det kan jo hende, men det vil være rart om det ikke skjer forandringer i løpet av fem år.

For en som ikke er i musikkbransjen, er det artig å se hva som har skjedd med musikkbransjen. Det var ingen som forutså den julingen som bransjen fikk utover totusentallet. Ingen kunne tenke seg en annen virkelighet for bransjen enn at man skulle tjene lette penger ved å la CD-ene selge seg selv. For seint oppdaga de at internett snudde opp ned på folks musikklyttevaner, og de tromma sammen de mest iherdige advokater for å redde bransjen. Etter noen år med kjemping med ryggen mot veggen kom en løsning inn fra sidelinja: streaming, eller Spotify og Wimp. Dette hadde ingen hadde tenkt på, unntatt Spotify-folka. Denne utviklingen førte også til at gamle artister måtte riste av seg støvet og komme seg ut på turne. Igjen må de leve av levende musikk, med litt streaminginntekter attpå. En stor forandring av en hel bransje, som ingen uten flaks klarte å forutse.

Mediebransjen er inne i en endring av samme årsak. Papiraviser raser i opplagstall, annonseinntekter skrumper inn og gratis nettaviser klarer seg så vidt. Her må bransjen møte utviklingen som en mulighet og ikke bare stritte imot. Ellers går de under.

Kan vi se det samme i skolen? Kanskje ikke ennå, men det er kimer til en dreining i utviklingen på grunn av internett og IKT. Det blir stadig flere opplæringstilbud på nett som kan gi eleven og studenten fullverdig kompetanse og spesialkompetanse innenfor ulike fag. Man kan risikere å finne en sekstenåring som er verdens beste programmerer innenfor et område. Hun eller han har tilegna seg kunnskapen gjennom diverse nettressurser. En slik utvikling vil vi kanskje kunne se på flere områder. Kanskje noen tilbyr et fiks ferdig kurs i engelsk som gjør deg i stand til å gå opp til eksamen som privatist på VG1 Studiespesialiserende? Allerede finnes det gratis kurs i matematikk som gir deg kompetanse til å bestå matematikk på VG2 ST. Og hvis du kan litt engelsk, finnes det masse å velge i på den store verdensveven. Det meste er gratis.

Slike utviklingstrekk må vi ta med oss når vi planlegger ei lys framtid for det norske skoleverket, eller kanskje for det internasjonale skoleverket. Jeg trur ikke at vi om åtte-ti år sitter i bussformasjon i klasserommene og hører på læreren som øser av sin kunnskap. I alle fall ikke hver dag etter en fast uketimeplan. Vi har nok behov for fysisk møte og sosialisere utover sosiale medier, og vi har som samfunn behov for at barn og unge får en oppdragelse som går i den retningen vi vil. Så noen fysiske møter blir det nok.

Men dette er jo bare en spådom, og de aller fleste spåmenn, kvalifiserte eller ikke, har tatt grundig feil. De som har spådd rett, har hatt flaks.

IKT i læreplaner

Her er en oppgave i IKT-studiet jeg går på:

" 1. Hva sier kompetansemålene for digital kompetanse definert i planen for ditt programområde/fag - og hvilke muligheter ser du i å jobbe mot disse målene?

2. Har din skole arbeidet med lokal tilpasning av læreplanen? Hvordan - tilfelle ja på spørsmålet?"

I norsk som er mitt undervisningsfag, er de fleste kompetansemålene aktuelle når det gjelder å bruke IKT-verktøy, akkurat som det kan være naturlig å bruke hammer og sag i visse arbeidsoperasjoner.

I disse målene er IKT-verktøy spesielt viktige:

drøfte innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk
Her er det aktuelt å bruke f. eks. sangtekster til moderne norske band som grunnlag for diktanalyse, lese kåserier på nett, spesielt tekstene til Are Kalvø, høre på pod-cast fra NRK når det virker, se videoer fra You-tube og NRK, finne tekster i tekstarkivet Virksomme ord og så videre videre videre.

bruke datateknologien til å arkivere og systematisere tekster
Oj oj! Kanskje vi skal lære elevene DOS? Dette punktet virker litt alderdommelig i formuleringen. Men det er viktig med system, ja. One Note kan være aktuelt her.

kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner
Her er jo digitale verktøy det enkleste å ty til.

bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster
Også litt alderdommelig punkt. Det er vel mest naturlig å bruke digitale verktøy til slikt. Men elevene kan jo også bruke det avanserte krystallinske screensystemet med devicen som er direkte koplet til hjernen via nervebaner i armen og i fingrene slik at et hvilket som helst signal kan absorberes på glass-screenen. Altså tavle og kritt.

hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid
Dette er et underlig punkt. Slik jeg tolker det, har IKT-kåte læreplanskapere ment at fagstoff skal hentes fra digitale kilder. Bibliotekets samling med analoge bøker er altså ikke aktuelt å bruke. Det står jo ikke spesifisert at fagstoff kan hentes fra andre kilder.

Jeg mener at basisferdigheten å bruke digitale verktøy ikke skal stå i lista over basisferdigheter. Det blir litt som å si at elevene skal kunne bruke elektrisk håndverktøy ved siden av å kunne bruke hammer og sag. Man velger selvsagt det håndverktøyet som er mest hensiktsmessig for arbeidsoppgaven. Man velger ikke elektrisk håndverktøy fordi det er drevet av elektrisitet. Slik er det med digitale verktøy også.

Omvendt undervisning vender meg om

Jadda. Sjøl om jeg er en sur gubbe, ser jeg jo at det er noe bra med det. Datan altså. Nå driver jeg og prøver ut omvendt undervisning.

Tradisjonell undervisning:
Gjennomgå stoff på skolen, oppgaver hjemme.

Omvendt undervisning:
Gjennomgå stoff hjemme, oppgaver på skolen.

Å gjennomgå stoff hjemme er mulig med nye verktøy innenfor IKT. Ja. Og det funker!

Har prøvd det på elektroklassen min. Har dem i norsk. De gjør jo aldri lekser. Andre gangen jeg gav dem lekse å se videoer, hadde to elever sett dem. Så det ble til at vi så dem i timen. De elevene som hadde headset, fikk mest ut av det. Det viste kontrolloppgavene etterpå. De sitter i tunnelen som danner seg mellom dem og skjermen når lyden kommer direkte på øret. Det bedrer konsentrasjonen betraktelig. Det er mye mer effektivt enn når jeg gjennomgår nytt stoff på tavla.

Og jeg har prøvd det i bygg- og anleggsklassen, og i barne- og ungdomsarbeiderklassen. Det er en lovende metode.

Nå prøver jeg ut retting via skjermvideo. Barne- og ungdomsarbeiderelevene skal få tilbake retting av kåseriene sine med innspilt skjermvideo for hver besvarelse. Det blir spennende å se hvordan det virker.

Gubbedata

Jepp. Jeg er gubbe, og det vil jeg fortsette å være. Og jeg skal ikke endre meg før jeg må. Det gjelder denna datan som dissa IKT-folka prøver å trøkke ned over hue mitt. Men når det først er der, er jeg interessert i hva datan kan gjøre for meg og ikke hva jeg kan gjøre for datan. Eller hva datan kan gjøre for elevene mine og ikke hva elevene kan underholde seg med på datan.

Vi har altså pedagogiske utfordringer i skolen. Det må vi gjøre noe med. Hm. Hva skal vi gjøre? Det er mange muligheter, og en av dem er IKT.

Dette er en annen inngang til området enn det jeg syns jeg har sett hittil:

• Hjelp! Det er mange datamaskiner der ute
• Lærere er dumme, for de bruker ikke datamaskiner.
• De stakkars PC-leverandørene må få hjelp til å få omsetning på de fine laptopene sine.
• Velgerne vil stemme på meg hvis jeg sørger for at alle elevene får datamaskiner.
• Og så innfører vi en basisferdighet på linje med lesing og regning: digitale basisferdighet. Det gjør det hele så viktig.
• Da er det avgjort: Vi kjøper maskiner til alle elevene, da, like så godt.
• Og så får elevene og lærerne tilpasse skolehverdagen til datamaskinene.

Altså IKT må tilpasses skolen, ikke omvendt.