FrittSkolevalg 2.0

I uke 12 var ti prosent av de ansatte i Buskerud fylkeskommune samla i to dager på Sundvolden hotel. Målet med konferansen var å begynne på et arbeid med å utvikle visjonen og målsystemer for Buskerud fylkeskommune. I en av øvelsene disse dagene skulle hver deltaker se for seg fylkeskommunen i 2017, og det var ett av fundamentene for en ny visjon.

Som alle de andre, spådde jeg i vei. Jeg spådde at skolen vil bli mer styrt av elevvalg. Elevene vil om noen år i større grad shoppe utdanning eller utdanningselementer der de finner det mest passende tilbudet. Altså noe i retning av Fritt Skolevalg 2.0. Mange av tilbudene vil finnes på nettet. Og kanskje elevene vil være tilknytta en skole, men bare fysisk være på skolen deler av arbeidsuka.

Altså ikke særlig original spådom. Men det vakte oppmerksomhet blant dem jeg la det fram for. Det virka som de hadde vanskelig for å se at skoleorganiseringa kan være annerledes enn den er nå. Spådommene var at vi var blitt bedre på det vi gjør nå. Det kan jo hende, men det vil være rart om det ikke skjer forandringer i løpet av fem år.

For en som ikke er i musikkbransjen, er det artig å se hva som har skjedd med musikkbransjen. Det var ingen som forutså den julingen som bransjen fikk utover totusentallet. Ingen kunne tenke seg en annen virkelighet for bransjen enn at man skulle tjene lette penger ved å la CD-ene selge seg selv. For seint oppdaga de at internett snudde opp ned på folks musikklyttevaner, og de tromma sammen de mest iherdige advokater for å redde bransjen. Etter noen år med kjemping med ryggen mot veggen kom en løsning inn fra sidelinja: streaming, eller Spotify og Wimp. Dette hadde ingen hadde tenkt på, unntatt Spotify-folka. Denne utviklingen førte også til at gamle artister måtte riste av seg støvet og komme seg ut på turne. Igjen må de leve av levende musikk, med litt streaminginntekter attpå. En stor forandring av en hel bransje, som ingen uten flaks klarte å forutse.

Mediebransjen er inne i en endring av samme årsak. Papiraviser raser i opplagstall, annonseinntekter skrumper inn og gratis nettaviser klarer seg så vidt. Her må bransjen møte utviklingen som en mulighet og ikke bare stritte imot. Ellers går de under.

Kan vi se det samme i skolen? Kanskje ikke ennå, men det er kimer til en dreining i utviklingen på grunn av internett og IKT. Det blir stadig flere opplæringstilbud på nett som kan gi eleven og studenten fullverdig kompetanse og spesialkompetanse innenfor ulike fag. Man kan risikere å finne en sekstenåring som er verdens beste programmerer innenfor et område. Hun eller han har tilegna seg kunnskapen gjennom diverse nettressurser. En slik utvikling vil vi kanskje kunne se på flere områder. Kanskje noen tilbyr et fiks ferdig kurs i engelsk som gjør deg i stand til å gå opp til eksamen som privatist på VG1 Studiespesialiserende? Allerede finnes det gratis kurs i matematikk som gir deg kompetanse til å bestå matematikk på VG2 ST. Og hvis du kan litt engelsk, finnes det masse å velge i på den store verdensveven. Det meste er gratis.

Slike utviklingstrekk må vi ta med oss når vi planlegger ei lys framtid for det norske skoleverket, eller kanskje for det internasjonale skoleverket. Jeg trur ikke at vi om åtte-ti år sitter i bussformasjon i klasserommene og hører på læreren som øser av sin kunnskap. I alle fall ikke hver dag etter en fast uketimeplan. Vi har nok behov for fysisk møte og sosialisere utover sosiale medier, og vi har som samfunn behov for at barn og unge får en oppdragelse som går i den retningen vi vil. Så noen fysiske møter blir det nok.

Men dette er jo bare en spådom, og de aller fleste spåmenn, kvalifiserte eller ikke, har tatt grundig feil. De som har spådd rett, har hatt flaks.

IKT i læreplaner

Her er en oppgave i IKT-studiet jeg går på:

" 1. Hva sier kompetansemålene for digital kompetanse definert i planen for ditt programområde/fag - og hvilke muligheter ser du i å jobbe mot disse målene?

2. Har din skole arbeidet med lokal tilpasning av læreplanen? Hvordan - tilfelle ja på spørsmålet?"

I norsk som er mitt undervisningsfag, er de fleste kompetansemålene aktuelle når det gjelder å bruke IKT-verktøy, akkurat som det kan være naturlig å bruke hammer og sag i visse arbeidsoperasjoner.

I disse målene er IKT-verktøy spesielt viktige:

drøfte innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk
Her er det aktuelt å bruke f. eks. sangtekster til moderne norske band som grunnlag for diktanalyse, lese kåserier på nett, spesielt tekstene til Are Kalvø, høre på pod-cast fra NRK når det virker, se videoer fra You-tube og NRK, finne tekster i tekstarkivet Virksomme ord og så videre videre videre.

bruke datateknologien til å arkivere og systematisere tekster
Oj oj! Kanskje vi skal lære elevene DOS? Dette punktet virker litt alderdommelig i formuleringen. Men det er viktig med system, ja. One Note kan være aktuelt her.

kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner
Her er jo digitale verktøy det enkleste å ty til.

bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster
Også litt alderdommelig punkt. Det er vel mest naturlig å bruke digitale verktøy til slikt. Men elevene kan jo også bruke det avanserte krystallinske screensystemet med devicen som er direkte koplet til hjernen via nervebaner i armen og i fingrene slik at et hvilket som helst signal kan absorberes på glass-screenen. Altså tavle og kritt.

hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid
Dette er et underlig punkt. Slik jeg tolker det, har IKT-kåte læreplanskapere ment at fagstoff skal hentes fra digitale kilder. Bibliotekets samling med analoge bøker er altså ikke aktuelt å bruke. Det står jo ikke spesifisert at fagstoff kan hentes fra andre kilder.

Jeg mener at basisferdigheten å bruke digitale verktøy ikke skal stå i lista over basisferdigheter. Det blir litt som å si at elevene skal kunne bruke elektrisk håndverktøy ved siden av å kunne bruke hammer og sag. Man velger selvsagt det håndverktøyet som er mest hensiktsmessig for arbeidsoppgaven. Man velger ikke elektrisk håndverktøy fordi det er drevet av elektrisitet. Slik er det med digitale verktøy også.